duplikatprøver

Duplikatprøver er ekstra prøver som tas fra samme kilde eller samme prøvetakingspartikkel som en primærprøve, med formål å verifisere eller bekrefte analysefunn. I laboratoriebruk brukes duplikater ofte som en del av kvalitetssikringen for å vurdere om et resultat er konsistent og pålitelig, eller for å gjennomføre bekreftende tester ved kritiske funn. Duplikater kan være identiske alikvoter eller separate prøver fra samme prøvetakingsvolum, tatt samtidig eller i kort tidsrom.

Bruksområder inkluderer kliniske laboratorier, hvor duplikatprøver brukes til kvalitetskontroll og for å bekrefte avvik i diagnostiske tester, antimikrobiell resistens, eller tester med lav konsentrasjon. Innen rettsmedisin og miljøovervåking brukes duplikater for å sikre kjede av sporbarhet og for å verifisere funn i saker som krever dokumentasjon. Også i forskning og mattrygghetsprøving benyttes duplikater for å estimere teknisk variasjon og for å øke påliteligheten av resultater.

Praktisk håndtering innebærer at det tas separate rør og prøver merkes tydelig, samt at lagring og transport skjer under like betingelser for å unngå kontaminasjon og prøverot. Kjeden av sporbarhet dokumenteres nøye, og analyseprotokoller angir når og hvordan duplikatene skal analyseres og rapporteres. Vanlige kilder til avvik mellom duplikater inkluderer prøvetakingsteknikker, prøvelagring og instrumentelle variasjoner.

Regulering og tolkning av duplikatprøver følger generelle kvalitetsstandarder og laboratorieprotokoller som vektlegger dokumentasjon og tydelig rapportering. Når duplikatene viser avvik, kan dette utløse bekreftende tester eller korrigerende tiltak i kliniske eller regulatoriske sammenhenger.