Vannkvaliteten

Vannkvalitet refererer til de kjemiske, fysiske og biologiske egenskapene til vann som avgjør hvor egnet det er for ulike bruksområder, som drikkevann, offentlig vannforsyning og rekreasjon. En tilfredsstillende vannkvalitet oppfyller krav til sikkerhet, smak, lukt og utseende, og hindrer helseskadelige effekter og miljøpåvirkning.

Vannkvalitet vurderes ut fra flere parametere. Kjemiske parametere inkluderer pH, elektrisk ledningsevne, oksygeninnhold, nitrat, tungmetaller og organiske forbindelser. Fysiske parametere inkluderer temperatur, turbidity (turbiditet), farge og lukt. Biologiske parametere inkluderer mikroorganismer som E. coli og totalkoliformer, samt alger i overflatevann.

Overvåking og vurdering skjer gjennom systematisk prøvetaking av ulike vannkilder og behandlingsledd. Prøvene analyseres etter standardmetoder, og resultatene vurderes opp mot nasjonale og internasjonale krav. Vanlige retningslinjer er WHO-retningslinjer og nasjonale drikkevannsforskrifter.

Årsaker til forringet vannkvalitet inkluderer forurensning fra jordbruk, industri og avløpssystemer, naturlige forekomster og klimaendringer som kan påvirke temperatur, algevekst og oksygennivå. Dårlig vannkvalitet kan medføre helsefare ved inntak, redusert smak og lukt, eller begrenset bruk til rekreasjon og produksjon.

For å opprettholde og forbedre vannkvaliteten benytter vannverk tiltak som kildevern, overvåking og avansert behandling. Behandlingstrinn kan omfatte koagulering og flokkulering, filtrering og desinfeksjon. I nødsituasjoner kan forbrukere informeres om koking av vann eller bruk av alternative kilder.