Tilståelse

Tilståelse er handlingen å erkjenne at noe er sant eller riktig, ofte ved å bekrefte en påstand eller et forhold. Ordet kommer fra tilstå, og brukes i både dagligtale og faglige sammenhenger. Etymologisk stammer det fra germanske røtter som uttrykte å gi uttrykk for noe man anser som riktig.

I juridisk sammenheng betegner tilståelse en erklæring hvor en person erkjenner forhold eller skyld. Tilståelser kan være frivillige eller pressede; domstoler vurderer om en tilståelse er frivillig og om den er av en slik karakter at den bør tillegges vekt i saken. En tilståelse er ofte et viktig element i en rettsprosess, men den må støttes av andre bevis og rettssikkerheten må ivaretas, for eksempel retten til advokat og retten til å avvise tvang eller tvungne uttalelser.

I praksis kan en tilståelse påvirke saksutfallet ved å gjøre etterforskningen raskere eller ved å redusere straff eller omfanget av foranstaltninger, men vekten av tilståelsen varierer mellom rettssystemer og avhenger av omstendighetene og bevisbildet. Tilståelser kan også være gjenstand for senere retraksjon eller forklaring hvis de viser seg å være feilaktige eller oppnådd under press.

Utenfor rettssystemet brukes tilståelse i bredere forstand om å erkjenne feil eller ansvar i hverdagen, og i religiøse tradisjoner kan tilståelse være en del av en tro og praksis, for eksempel som del av en tilgivelses- eller renselsesprosess.