rettssystemer

Rettssystemer er de organiserte reglene og institusjonene som styrer samfunnets rettsorden. De regulerer hva som er tillatt, hvordan konflikter løses, og hvordan rettigheter beskyttes. Et rettssystem består vanligvis av en lovgivende gren som vedtar lover, en domstols- og rettsanvendelsesorganisasjon og et administrativt apparat som håndhever regler og etterforsker lovbrudd.

Kilder til rett kan være Grunnloven eller konstitusjonen, lover og forskrifter, rettspraksis, forvaltningsvedtak og internasjonale regler. Sedvanerett og religiøse lover har også betydning i enkelte jurisdiksjoner. Mange rettssystemer er også påvirket av internasjonal rett og, i regioner som EU, av overnasjonale normer.

De viktigste rettstradisjonene er civil law (kodebasert, ofte systematiserte lover og forskrifter), common law (viktigheten av domstolenes presedens), og religiøse eller sedvanebaserte systemer. Mange land har blandede eller pluralistiske systemer som kombinerer elementer fra flere tradisjoner.

Et rettssystem omfatter vanligvis en lovgivende forsamling, en utøvende myndighet, og en uavhengig domstol som tolker regler. Politiet og påtalemyndigheter håndhever loven, mens advokater og dommere står i sentrum av rettsprosessen. Retter følger prinsipper om rettssikkerhet, likebehandling og vern av grunnleggende rettigheter.

Globalt varierer rettssystemene mye mellom land. Europeiske land preges ofte av civil law, mens engelskspråklige land i stor grad følger common law. Internasjonal rett, menneskerettigheter og EU-rett påvirker i økende grad nasjonale systemer.