Tidsynkronisering

Tidsynkronisering er prosessen med å bringe klokkene til ulike datamaskiner og enheter i samsvar med en felles tidsreferanse. Riktig tidsynkronisering er avgjørende for korrekt hendelsesrekkefølge, feildiagnostisering, sikkerhet og sanntidsapplikasjoner.

Den globale tidsreferansen er Coordinated Universal Time (UTC), som baseres på atomklokker. Lokale systemer bruker ofte GPS-signaler eller andre kilder som referanse. Mange systemer opprettholder holdover og benytter lokale oscillatorer når forbindelsen til tidskilden er nede. Leapseconds-signal kan kreve justering av tidsvinkling i tilfelle endringer i UTC.

Vanlige protokoller og metoder inkluderer Network Time Protocol (NTP) og Simple Network Time Protocol (SNTP) for bred nettverkstidsdeling, samt Precision Time Protocol (PTP, IEEE 1588) for presis tidsynkronisering i lokale nettverk og sanntidsapplikasjoner. I praksis brukes konsepter som stratum-nivåer, master- og slaveklokker, boundary clocks og transparente klokker for å organisere tidsstrømmen. Nøyaktighet varierer: NTP kan oppnå millisekund-nøyaktighet over Internett, mens PTP i LAN-er ofte nærmer seg mikrosekunder.

Anvendelser og utfordringer: tidsynkronisering er kritisk i finanshandel, telekommunikasjon, datalagring og skyinfrastruktur, samt i multimedia og sensornettverk. Ulike variasjoner av nettverk, jitter og latens kan påvirke nøyaktigheten; derfor er redundans, sikkerhet (autentisering og sikre tidskilder) og riktig arkitektur viktig. Virtualisering og containere kan komplisere tidsstyringen, men støttes av spesifikke løsninger og konfigurasjon.