tidskilder

Tidskilder er kilder som gir informasjon om tid, og som brukes for å etablere når hendelser og prosesser har funnet sted. Begrepet dekker både primærkilder som direkte dokumenterer en periode, og datagrunnlag som gir tidsinformasjon gjennom dateringer. I praksis brukes tidskilder i historie, arkeologi, geologi og paleontologi for å konstruere kronologier og tidslinjer.

Tidskilder kan deles inn i flere typer. Primærkilder inkluderer krøniker, årbøker, offisielle registre, skriftlige dokumenter, inskripsjoner og kalenderdata som gir direkte tidsinformasjon. Materiale og miljødata som artefakter, bygningslag, keramikkfaser, mynter samt is- og treårsserier gir også tidsinformasjon. Metoder for datering deles ofte i absolutte og relative tilnærminger. Absolutte dateringeromfatter radiokarbondatering, dendrokronologi, termoluminescens og andre spekter som gir konkrete tidspunkter. Relativ dating bruker stratigrafi og seriekonkurranser for å plassere funn i en felles tidsrekkefølge. Kryss-daterting og kalibrering, som justerer radiokarbon-år mot treårringer, er viktige teknikker.

Bruk og vurdering av tidskilder krever kildekritikk. Tidsinformasjon kan være usikker og påvirket av kontekst, måleenheter og bevaringsforhold. Derfor benyttes ofte flere kilder og metoder i kombinasjon for å forbedre presisjonen og redusere feilslutninger. Tidskilder er dermed grunnlaget for vore forståelse av fortiden og dens utvikling.