feilslutninger

Feilslutninger er påstander eller argumenter der konklusjonen ikke følger fornuftig av premissene. Begrepet brukes i logikk og retorikk for å beskrive systematisk misledende argumentasjon. Feilslutninger kan forekomme i dagligtale, media og vitenskapelig debatt, og de er ofte drevet av bias, emosjonell appell eller overgeneralisering.

Det deles ofte inn i formelle og uformelle feil. Formelle feil følger ikke en gyldig logisk struktur. Eksempel: Hvis A, så B. B er sant, derfor A er sant. Dette er en feilslutning kjent som affirming the consequent. Uformelle feil avhenger av innhold og kontekst og inkluderer blant annet: hasty generalization (overgeneralisering): «To personer jeg møtte var uhøflige, derfor er alle mennesker uhøflige»; ad hominem: «du har kun rett fordi du tilhører en bestemt gruppe»; post hoc ergo propter hoc: «etter at jeg begynte å bruke dette, ble jeg sunnere, derfor det var grunnen»; falsk dikotomi: «enten er du med oss, eller mot oss»; sirkulært resonnement: «Gud eksisterer fordi Bibelen er sann, Bibelen er sann fordi Gud skrev den».

For å unngå feilslutninger kan man analysere argumentets struktur, vurdere om premissene er relevante og tilstrekkelige, lete etter moteksempler, skille korrelasjon fra årsak og være oppmerksom på bias og følelsesmessig appell. Det kan også være nyttig å be om bevis og vurdere alternative forklaringer.