dokumenterer

Dokumenterer er et norsk verb som betyr å gjøre noe tydelig ved å gi dokumentasjon eller bevis, eller å registrere informasjon slik at den kan etterprøves. Verbet brukes om å samle, bevare og presentere opplysninger på en måte som gjør dem pålitelige eller sporbare.

Opprinnelse og form: Ordet kommer fra dokumentere, som igjen er avledet fra dokument (eller dokumentum) med latinets documentum som grunnlag. Infinitiv er dokumentere; presens er dokumenterer; preteritum er dokumenterte; perfekt particip er dokumentert. I bokmål brukes dokumenterer som presens, mens nynorsk ofte benytter dokumenter er eller dokumenterar i tilsvarende form.

Bruksområder: I rettslige sammenhenger brukes det om å dokumentere bevis og omstendigheter. I forskning og utdanning brukes det for å registrere metoder, data og resultater. I media og kommunikasjon kan det innebære å vise til kilder og originale dokumenter. I næringsliv og offentlig forvaltning inngår dokumentasjon i arkivering, rapportering og krav til sporbarhet og kvalitet.

Relaterte ord og nyanser: Dokumentasjon er substantivet som betegner handlingen eller resultatet av å dokumentere, mens dokument er et fysisk eller digitalt dokument. Å dokumentere kan innebære både innsamling av bevis og produksjon av en tydelig referanse eller kildegrunnlag. Bruken av ordet fokuserer ofte på gyldighet, etterprøvbarkeit og å kunne verifisere påstander over tid.