Telekonsultasjoner

Telekonsultasjoner er fjernkonsultasjoner mellom helsepersonell og pasienter som gjennomføres ved hjelp av kommunikasjonsteknologi, ofte video, telefoni eller sikre meldingsplattformer. Hensikten er å gi rådgivning, diagnostikk, oppfølging og koordinering av behandling uten at pasienten trenger å møte opp fysisk i helsevesenet. Telekonsultasjoner kan være sanntidssamtaler eller asynkroneutveksling av data, bilder og dokumenter.

Samtidige telekonsultasjoner skjer i sanntid via videokonferanse eller telefon, mens asynkrone konsultasjoner innebærer lagret og delt informasjon som pasientbilder, laboratorieresultater eller spørreskjemaer som helsepersonell vurderer senere. Bruksområder inkluderer primærhelsetjeneste, spesialistvurderinger, psykisk helse og oppfølging ved kroniske sykdommer, samt i avsidesliggende eller ressursbegrensede områder. Telekonsultasjoner har også blitt brukt under pandemier for å opprettholde tilgangen til helsetjenester.

Fordeler inkluderer økt tilgjengelighet, redusert behov for reise, kortere ventetid og potensielle kostnadsbesparelser. Begrensninger gjelder manglende fysisk undersøkelse, avhengighet av stabil internettforbindelse og teknisk kompetanse, personvern og datasikkerhet, samt variasjon i refusjon og regelverk mellom land og regioner.

Kvalitet og sikkerhet krever bruk av sikre plattformer, dokumentasjon av samtykke, samt klare protokoller for når in-person undersøkelse eller akutt vurdering er nødvendig. Telekonsultasjoner bør integreres med elektroniske pasientjournaler og kliniske rutiner for å sikre kontinuitet i behandlingen.