Sykluslevetiden

Sykluslevetiden beskriver hvor mange ladnings- og utladesykluser et batterisystem tåler før kapasiteten har sunket til et definert nivå, vanligvis omtrent 80 prosent av den opprinnelige kapasiteten. Den fungerer som et mål på batteriets holdbarhet og kostnadseffektivitet i applikasjoner som elektriske kjøretøy og energilagring. En syklus omfatter en full utladning og påfølgende lading; delvise sykluser telles ofte som en brøkdel av en full syklus.

Faktorer som påvirker sykluslevetiden er blant annet dybden av utladning (DoD), driftstemperatur og ladingshastighet. Generelt reduseres sykluslevetiden ved høy DoD, høye temperaturer og raske ladninger/utladninger. Kjemi og konstruksjon spiller også en betydelig rolle; ulike batterityper har ulike typiske livsliv. For eksempel har litium-ion-batterier ofte mellom noen få hundre og over tusen sykluser, avhengig av kjemi, DoD og temperatur. Litiumjernfosfat (LiFePO4) kan ofte oppnå flere tusen sykluser. NiMH-batterier ligger vanligvis i området noen hundre til tusen sykluser, mens blysbatterier (dypt syklisert) ofte gir noen hundre sykluser. Superkondensatorer har svært høy sykluslevetid, ofte hundretusenvis av sykluser eller mer, men de har lavere energitetthet sammenlignet med kjemiske batterier.

Måling og tester av sykluslevetid skjer vanligvis gjennom laboratorietester der batteriet syklisk lades og utvinnes til en bestemt DoD ved en bestemt C-rate, og kapasiteten som beholdes registreres over tid. Resultatene gir en estimert forventet levetid under en spesifikk driftsprofil. Det er viktig å merke seg at sykluslevetiden er en forventning, ikke en garanti, og påvirkes sterkt av bruks- og vedlikeholdsforhold.