Svelgetrening

Svelgetrening, eller svelgetrening i medisinsk sammenheng, er rehabilitering som har som mål å forbedre svelgefunksjonen hos personer med svelgvansker (dysfagi). Tjenesten leveres vanligvis av logopeder eller annet helsepersonell innen stasjonær eller ambulerende rehabilitering, og kan foregå på sykehus, rehabiliteringssentre eller i hjemmet.

Programmet kombinerer både kompenserende strategier for å gjøre svelget tryggere i hverdagen og målrettede øvelser som styrker musklene som er involvert i svelging og bedrer koordinasjonen. Vanlige elementer inkluderer posturale tilpasninger som hodeposisjon (for eksempel kjeve ned- eller sidebøyning), manøvrer som Mendelsohn-manøver eller supraglottisk svelg, og styrkeøvelser for tunge- og svelgemuskulatur, samt sensorisk stimulering for å forbedre svelgetresponsen.

Før oppstart av svelgetrening gjennomgår pasienten vanligvis en vurdering av svelgefunksjonen, ofte med videofluoroskopi (VFSS) eller fiberoptisk endoskopisk vurdering av svelging (FEES). Dette kartlegger sikkerhet og timing, og brukes til å skreddersy treningsprogrammet. Indikasjoner inkluderer dysfagi etter hjerneskade eller slag, nevrodegenerative sykdommer, behandling for hode- og halskreft, og andre tilstander som påvirker svelging.

Målene er å redusere aspirasjonsrisiko, forbedre svelgeeffektivitet, opprettholde ernæring og hydrering, og redusere behov for tubeernæring. Evidensen støtter enkelte intervensjoner hos utvalgte pasientgrupper, særlig ved slag, men helheten varierer og behandlingen bør individualiseres og superviseres av kvalifisert personell. Risiko ved trening inkluderer hoste eller kvelningsfornemmelse, og treningen bør tilpasses pasientens toleranse og tilstand.