aspirasjonsrisiko

Aspirasjonsrisiko betegner sannsynligheten for at materiale fra munnhulen eller svelget, for eksempel mat, væske eller sekret, blir aspirert ned i luftveiene i stedet for å svelges. Dette kan føre til irritasjon, betennelse og infeksjoner i lungene, og i verste fall luftveisobstruksjon eller respirasjonssvikt. Risikoen er særlig høy hos personer med dysfagi, nevromuskulære sykdommer, nedsatt bevissthet, eller etter anestesi og i intensiv behandling. Den kan være midlertidig eller vedvarende og øker ved samverkende faktorer som alvorlig sykdom, kognitiv svikt og bruk av beroligende medisiner.

Viktige risikofaktorer inkluderer slag eller hjerneskade med nedsatt svelgefunksjon, Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative sykdommer, demens, kreft i hode eller nakke, trakeostomi eller behov for åndedrettsbehandling, innsnevring av øvre svelgkanal, dårlig tannstatus og nedsatt hoste- eller svelgerefleks. Alder er også en faktor, især når flere risikofaktorer foreligger samtidig.

Konsekvenser kan være aspirasjon pneumonitt eller bakteriell pneumoni, obstruksjon av luftveiene og atelectase. Symptomer inkluderer plutselig feber, hoste, feber, åndenød og kvelningsfornemmelse under eller etter måltid.

Forebygging og håndtering fokuserer på screening og identifikasjon av risiko hos pasienter, posisjonering (for eksempel hode løftet under og etter måltidene), kostholdsmodifikasjoner (tykkere væske og teksturforandringer), samt svelgetrening og ernæringsmessig støtte ved behov. I sykehusmiljø er tett oppfølging, riktig where appropriate sondenæring og forsiktighet ved medisiner og anestesi viktig for å redusere aspirasjonsrisikoen.