stasjonær

Stasjonær er et norsk ord som beskriver noe som ikke flyttes eller som er ment å være fast plassert. Innen teknologi brukes stasjonær ofte om enheter som ikke er bærbare, særlig stasjonære datamaskiner (desktop-PC-er), i motsetning til laptoper og andre mobile enheter.

Etymologi og bruk varierer noe mellom norsk og andre språk, men stasjonær henspiller vanligvis på en plassering der enheten forblir i samme miljø. I teknologisk sammenheng brukes termen ofte for å skille mellom faste og bærbare løsninger, samt mellom tilkoblede arbeidsstasjoner og andre mobile løsninger.

Formfaktorer og design er typiske kjennetegn ved stasjonære PC-er. De kommer ofte i tårn- eller alt-i-ett-konstruksjoner. En stasjonær PC har normalt større mulighet for oppgraderinger og utvidelser, slik som ekstra minne, lagringsplasser og grafikkort, og den bruker vanligvis en intern strømforsyning. Enhetene kobles til en separat skjerm, tastatur og mus og er ikke utformet for regelmessig transport.

Fordeler med stasjonære PC-er inkluderer ofte høyere ytelse per kostnad, bedre kjøling og enklere oppgraderinger. Ulemper er begrenset mobilitet og større plassbehov, noe som gjør dem mindre egnet for behov som krever bevegelighet eller spleising mellom ulike steder.

Bruksområder er vanligvis hjemmekontor, kontorarbeidsstasjoner, gaming og profesjonelle arbeidsstasjoner hvor høy og konsekvent ytelse er viktig. Vanlige alternativer inkluderer tradisjonelle tårn-PC-er og, i noen tilfeller, alt-i-ett-PC-er hvor komponenter og skjerm er integrert i én enhet.

Relaterte begreper inkluderer bærbar PC, alt-i-ett-PC og stasjonær enhet. For teknologihistorie og praksis refererer stasjonære løsninger ofte til tradisjonelle skrivebordsenheter brukt som hovedelement i en arbeidsplass.