Svelgerproblemer

Svelgerproblemer, også kalt dysfagi, er vansker med å svelge. Svelgerproblemer deles vanligvis inn i orofaryngeal dysfagi, som innebærer problemer med å starte eller koordinere svelget og å beskytte luftveiene, og esofageal dysfagi, som skyldes hindringer eller motilitetsforstyrrelser i esofagus. Forekomsten øker med alder, og er særlig vanlig ved nevrologiske sykdommer og etter skader.

Årsaker inkluderer nevrologiske tilstander som slag, Parkinsons sykdom og multippel sklerose; nevromuskulære sykdommer som ALS og myasthenia gravis; strukturelle endringer som strikturer, stråling, polypp eller tumor; inflammatoriske tilstander som reflukssykdom og esofagitt; og motilitetsforstyrrelser som achalasia eller diffuse esophageal spasm. Differensiering mellom orofaryngeal og esofageal dysfagi er viktig for riktig behandling.

Symptomer varierer mellom typene, og kan omfatte hoste eller kvelning under eller etter måltid, nasal refluks, problemer med å starte svelging, følelsen av at maten sitter fast i brystet eller halsen, smerter ved svelging (odynofagi), vekttap og dehydrering. Aspirasjon ved mat eller væsker kan føre til lungebetennelse.

Diagnostikk involverer klinisk vurdering og ofte instrumentelle tester. Brukte tester inkluderer videofluoroskopisk svelgetest (VFSS) og fiberoptisk endoskopisk evaluering av svelging (FEES). Endoskopi, manometri og bildediagnostikk kan være nødvendig for å avgjøre årsaken og veilede behandling.

Behandling styres av underliggende årsak og inkluderer kosttilpasning (tykkere væsker, puré og små porsjoner), svelgetrening hos logoped, medisinsk behandling av refluks eller infeksjoner, og i structurale tilfeller endoskopiske eller kirurgiske inngrep. Ved alvorlig dysfagi kan enteral ernæring via sonde være aktuelt. Prognose avhenger av grunnlidelsen og generell helse.