Spisevansker

Spisevansker er en samlebetegnelse for vansker med å innta mat og drikke. Dette kan omfatte problemer med å tygge, svelge eller få i seg nok næring, og kan påvirke ernæring, hydrering og livskvalitet. Spisevansker kan oppstå plutselig eller utvikle seg over tid og forekommer i alle aldre, men er spesielt vanlige blant eldre og hos personer med sykdom eller funksjonssvikt.

Årsaker og risikofaktorer varierer og kan være akutte eller kroniske. Vanlige årsaker inkluderer tann- og munnhuleproblemer eller uheldig protese, nevrologiske lidelser som slag, demens eller Parkinsons sykdom, svelgproblemer (dysfagi), esofageale sykdommer, og effekter av kreftbehandling som kjemoterapi eller stråling. Medisiner som gir munntørrhet, psykiske faktorer som angst eller depresjon, samt sosiale eller økonomiske forhold kan også bidra. Ulike tilstander kan stille større krav til tilpasset kost og måltidsrutiner.

Symptomer kan være hoste eller kvelningsfornemmelse ved eller etter måltid, tretthet under måltider, langsomme eller ujevne tygge- og svelgerutiner, ufrivillig vekttap, dehydrering eller malnæring, og endret smak eller appetitt. Tegn hos barn kan være uvanlig spiseatferd eller langsommere vekst.

Vurdering og behandling innebærer ofte tverrfaglig tilnærming. Cliniske vurderinger, ernæringsvurdering og tannlege- eller munnhulevurdering kan være aktuelt. Svelgfunksjonstester (for eksempel videofluoroskopi eller FEES) kan brukes ved behov. Behandling kan inkludere teksturtilpasset kost eller tykkere væsker, svelgetrening og råd fra logoped eller ergoterapeut, munnstell og god munnhygiene, samt ernærings- og hydreringstiltak. I alvorlige tilfeller kan enteral ernæring være nødvendig.

Forebygging og når man bør søke hjelp: regelmessig tannbehandling, god munnhygiene, tilpassede proteser, og tidlig oppfølging ved nyoppståtte eller vedvarende spisevansker. Søk hjelp ved betydelig vekttap, vedvarende svelgevansker eller hoste under måltider, eller hvis vansken oppstår etter hjerneskade eller kreftbehandling.