Smakforstyrrelser

Smakforstyrrelser refererer til endringer i smakssansen, inkludert hypogeusia, dysgeusia, ageusia og parageusia. Smak oppfattes i stor grad via smaksløker på tungen og er nært koblet til lukt; derfor kan samtidig luktforstyrrelse påvirke smak.

Typer av smakforstyrrelser inkluderer dysgeusia, som beskriver en forvrengt smak; hypogeusia, en reduserte smakssans; ageusia, en fullstendig tap av smak; og parageusia, en feil eller ubehagelig smak som oppleves uten stimulans.

Årsakene er omfattende og inkluderer medikamenter (noen antibiotika, metronidazol, visse blodtrykksmidler), stråle- eller kjemoterapi mot hodet og halsen, virale infeksjoner (inkludert COVID-19), ernæringsmangler (zink, B12), munnhygieniske faktorer og tannhelseproblemer, røyking og alkoholbruk, skade eller sykdom som påvirker smaksnerven (kranialnerver VII, IX og X), samt systemiske tilstander som diabetes og Sjögrens syndrom.

Symptomer og vurdering: Pasienter kan oppleve metallisk, bitter eller flat smak, eller manglende smak. Utredning omfatter grundig anamnese, klinisk undersøkelse og smakstester (for eksempel smaksstrimler). Det er viktig å vurdere samtidig luktforstyrrelser og andre symptomer.

Diagnose og behandling: Behandling fokuserer ofte på å adressere underliggende årsak. Dette kan innebære justering av medisiner i samråd med helsepersonell, tilskudd ved dokumentert mangel, og god munnhygiene samt behandling av munntørrhet. Progresjon varierer; mange bedres når årsaken blir håndtert, mens noen opplever langvarige eller vedvarende plager.