Sekundærkilder

Sekundærkilder er kilder som analyserer, tolker eller oppsummerer primærkilder eller andre sekundærkilder. De står i forhold til primærkilder ved at primærkildene gir førstehånds bevis, mens sekundærkildene presenterer overordnede sammenhenger, kritiske vurderinger eller synteser av eksisterende forskning. I motsetning til primærkilder, som dokumenterer hendelser eller data direkte, gir sekundærkilder en videre forståelse som bygger på tolkninger av disse bevisene. Det finnes også tertiære kilder som oppsummerer sekundærkilder, men de omtales ofte som mindre egnet for dyptgående forskning.

Typiske sekundærkilder inkluderer vitenskapelige litteraturgjennomganger og systematiske anmeldelser, fagbøker og kapitler som oppsummerer eller kritisk vurderer et felt, samt biografier og essayer som tolker hendelser ved hjelp av primærmateriale. Tertiære kilder som encyklopedier gir også oversikter, men gir ofte mindre detaljert behandling av spesifikke problemstillinger og forskningsdebatter.

Bruksområder: sekundærkilder brukes for å få oversikt over et fagfelt, for å identifisere sentrale teorier og debatter, og for å finne relevante primærkilder. Ved vurdering av sekundærkilder bør man vurdere forfatterens faglige kompetanse, publikasjonssted, publikasjonsdato og hvor nær kilden står til primærmaterialet, samt om kilden tilbyr kritisk analyse i tillegg til oppsummering.

Fordeler og begrensninger: fordeler inkluderer bred oversikt, syntese av mange kilder og vurdering av eksisterende bevismateriale; begrensninger inkluderer risiko for tolkningstap, forutinntatthet og at nyere data ikke alltid er inkludert. For å finne pålitelig sekundærkildemateriale, søk i faglige databaser, referanselister og anerkjente tidsskrifter, og krysssjekk med primærkilder der det er mulig.