sekundærkildemateriale

Sekundærkildemateriale er materiale som analyserer, tolker eller sammenfatter primære kilder og annen direkte dokumentasjon. Det gir ofte kontekst, syntese og kritisk vurdering av hva primærkildene viser. I motsetning til primære kilder inneholder sekundærkilder ikke originalt bevis, men tolker og diskuterer dette bevismaterialet. Begrepet brukes bredt innenfor forskning, historie, samfunnsvitenskap og humaniora.

Vanlige eksempler er vitenskapelige artikler som analyserer datagrunnlag fra primære studier, historiske monografier, fagbøker, litteratur- og vitenskapelige oversikter samt systematiske gjennomganger. Sekundærkilder kan også være komparative analyser, teoriartikler og bibliografier som samler og vurderer eksisterende forskning. Tertiære kilder, som encyklopedier og lærebøker, oppsummerer ofte sekundærkilder, men de er ikke primære bevis.

Bruken av sekundærkildemateriale innebærer å få oversikt over hva som allerede er kjent, identifisere kunnskapsmangler og plassere nye funn i en faglig kontekst. Ved kildegrunnlag og argumentasjon er det viktig å vurdere kildenes pålitelighet, forfatterens kompetanse, hvilke primære kilder som ligger til grunn, og om analysen er gjentakbar.

Vurdering av sekundærkildemateriale krever kildegrunnlag, metodisk transparens og evne til å gjennomgå argumentasjon kritisk. God sekundærkildemateriale bygger på et tydelig referansesystem, angir begrensninger og kontekstualiserer hvordan tolkningen er gjort.