Sekundærinfeksjon

Sekundærinfeksjon er en ny infeksjon som oppstår hos en person som allerede er syk av en annen infeksjon eller rett etter at den første sykdommen har begynt å gå tilbake. Den skyldes ofte et annet patogen enn det som forårsaket den første infeksjonen og oppstår fordi vertens forsvar er svekket, vev er skadet, eller antibiotikabehandling har endret det normale mikrobiometet.

Vanlige scenarier er influensa etterfulgt av bakteriell pneumoni, eller virusinfeksjoner etterfulgt av sinusitt, otitis media eller lungebetennelse. Sekundærinfeksjoner kan også oppstå i sår eller i urinveiene hos pasienter med kateter eller nedsatt immunforsvar.

Diagnose baseres på tidsforløp i forhold til den første infeksjonen, klinisk vurdering og støttende prøver som mikrobiologiske kulturer, blodprøver og bildediagnostikk ved behov for å avklare patogen og omfang. Det er viktig å skille sekundærinfeksjon fra vedvarende eller relapserende infeksjon og fra andre årsaker til liknende symptomer.

Behandling innebærer ofte målrettet antibiotikabehandling basert på mistanke om eller identifisering av det aktuelle patogenet, kombinert med støttebehandling og behandling av den underliggende infeksjonen. Riktig antibiotikastyring og deeskalasjon er viktig for å unngå antibiotikresistens.

Forebygging inkluderer vaksinasjon mot influensa og pneumokker, god håndhygiene, riktig sårstell og rask, adekvat behandling av første infeksjon. Prognosen varierer og avhenger av patogen, pasientens allmenntilstand og tidlig behandling; sekundærinfeksjoner kan ha alvorlige komplikasjoner som sepsis ved sårbarhet.