Rundbordsmøter

Rundbordsmøter er en form for interaktiv dialog der en gruppe deltakerer samles rundt et bord for å diskutere ett eller flere spesifikke temaer. Målet er å skape en åpen og likverdig atmosfære hvor hver stemme får bli hørt, og der beslutninger eller anbefalinger utledes av en kollektiv prosess. Begrepet har sin opprinnelse i politiske og akademiske arenaer, men har senere blitt allment brukt i næringslivet, offentlige administrasjoner og andre organisasjoner.

I en typisk rundbordssamtale er deltakerne valgt ut på grunnlag av relevant kompetanse eller interesse for emnet. Det er ingen formell prestasjon, og leder eller moderator har i stedet en fasiliterende rolle som sikrer at samtalen forblir fokusert og at alle får tid til å bidra. Metodene kan variere fra strukturert problem‑løsning til en mer uformell brainstorming, men en felles innstilling er respekt for andres perspektiver og en positiv tilnærming til konflikt.

Fordelene med rundbordsmøter inkluderer rask innhenting av mangfoldig ekspertise, økt legitimitet for beslutninger på grunn av bred deltakelse, og mulighet for å skape langsiktig merking og ansvar blant deltakerne. Kritikere påpeker at møtet kan bli dominert av sterke personligheter, at tid og ressurser kan være kostbare, og at uten klare prosedyrer kan resultater bli vage.

Eksempler på bruk finnes i forskningssamarbeid, offentlig forvaltning, teknologiinnovasjon og i organisasjoners endringsprosesser. For å sikre effektive rundbordsmøter anbefales det å etablere tydelige mål, en bindende agenda, rollefordeling og en struktur for oppfølging av beslutninger.