personligheter

Personligheter refererer til de relativt stabile mønstrene av tanker, følelser og atferd som kjennetegner enkeltpersoner og som viser seg over tid og i ulike situasjoner. Begrepet brukes både i hverdagen og i vitenskapen, hvor man forsøker å beskrive hva som gjør hver person unik og hvordan trekk påvirker reaksjoner, valg og sosialt samspill.

Innenfor personlighetspsykologi har det traditionsrike feltet utviklet flere teorier. Trekkteorier fokuserer på at personlighet består av et lite antall grunnleggende trekk som finnes i varierende grad hos alle mennesker. Den mest gjennomprøvde modellen i moderne forskning er Big Five, som omfatter åpenhet for erfaring, planmessighet, ekstraversjon, omgjengelighet og nevrotisisme. Typeteorier, som Jungiansk psykologiske typer og senere MBTI, grupperer mennesker i kategorier basert på antatte preferanser, men slike typer blir ofte møtt med kritikk for lav reliabilitet og validitet i vitenskapelig forskning. Andre tilnærminger inkluderer temperamentsteorier som har røtter i tidlige psykologiske tradisjoner og fokuserer på hukommelse, handling og emotive disposisjoner.

Måling av personlighet skjer primært gjennom psykometriske tester. Selvrapportskjemaer og informant-rapporter er vanlig, og Big Five-baserte instrumenter har bred empirisk støtte. Prosjektive tester som Rorschach- eller tematiske apper kan brukes i kliniske sammenhenger, men har mindre konsensus om reliabilitet. Personlighet anses som relativt stabil over tid, men påvirkes av utviklingsfaktorer, livshendelser og miljø. Bruksområder inkluderer utdanning, arbeidsliv, helse og behandling, hvor forståelse av personlighet kan informere intervensjoner og tilrettelegging, samtidig som fagmiljøer legger vekt på kulturell kontekst og begrensninger i målemetoder. Relaterte emner inkluderer personlighetspsykologi, teorier om trekk og utvikling av identitet.