Reliabilitetsbasert

Reliabilitetsbasert (reliability-based) er et begrep som beskriver tilnærminger der beslutninger, utforming og evalueringer blir drevet av en probabilistisk vurdering av pålitelighet. Det innebærer å ta høyde for usikkerheter i laster, materialegenskaper, produksjonsvariasjoner og degradering over tid for å bedømme sannsynligheten for svikt eller uakseptabel ytelse. I norsk teknisk bruk refererer reliabilitetsbasert utforming, vurdering eller vedlikehold til å bruke pålitelighetsanalyse som grunnlag for kravsetting, valg av alternativer eller planlegging av tiltak, i stedet for utelukkende deterministiske metoder.

Anvendelser innen ulike felt inkluderer konstrukjon og mekanikk, hvor reliabilitetsbasert utforming ofte brukes for å oppnå ønsket pålitelighet gjennom probabilistiske krav og mål for sikkerhet og funksjon. Innen vedlikehold og drift brukes reliabilitetsbasert vedlikehold for å optimere inspeksjons- og utskiftingsintervaller basert på sannsynlighet for svikt og livssykluskostnader. I risikostyring støtter tilnærmingen beslutningstaking under usikkerhet ved å vurdere ulike utfalls sannsynligheter og konsekvenser.

Metoder og verktøy som ofte benyttes inkluderer sannsynlighetsberegning av svikt (Pf), pålitelighetsindeks (beta), Monte Carlo-simulering, First-Order/Second-Order Reliability Method (FORM/SORM), Bayesiansk oppdatering og livssykluskostnadsanalyse. Data hentes fra feltmålinger, historiske registre eller ekspertvurderinger. Standarder og forskrifter integrerer i økende grad probabilistiske betraktninger for å sikre at prosjekter og komponenter opprettholder ønsket pålitelighet under usikkerhet.

Opprinnelsen ligger i pålitelighets- og risikostudier som vokste fram i midten av 1900-tallet, og reliabilitetsbaserte tilnærminger har siden fått bred anvendelse i bygg, maskin- og luftfartsfag, samt produksjonsindustri.