Reguleringsnettverk

Reguleringsnettverk refererer til et sammenvevd sett av regulatoriske forhold mellom enheter i et system. Noder kan være gener og proteiner i biologiske systemer, byråer eller aktører i politiske eller økonomiske systemer, eller kontrollkomponenter som sensorer, kontroller og aktuatorer i tekniske systemer. Kantene angir retning og type påvirkning, for eksempel aktivering, hemming eller overvåking. Slike nettverk finnes i natur, teknologi og samfunnsliv og forklarer hvordan regulering, stabilitet og respons oppstår under varierende betingelser.

I biologi kalles de ofte genregulatoriske nettverk (GRN). De består av regulerende faktorer som transkripsjonsfaktorer og regulatoriske RNA-molekyler og signalveier som samhandler for å bestemme hvilke gener som uttrykkes, når og hvor. Regulering skjer på flere nivåer—transkripsjon, RNA-spleising, translasjon og post-translasjon—og nettverkets arkitektur inneholder ofte tilbakekoblingssløyfer og modulerte klynger som gir robusthet og dynamikk som bistabilitet eller oscillasjon.

I ingeniørfag og offentlige reguleringer brukes begrepet også om nettverk som styrer systemvariabler via sensorer, kontroller og aktuatorer, hvor feedback motiverer avvik fra et settpunkt. Slike nettverk modelleres ofte med differensiallikninger eller blokkskjemaer, og reguleringsstrategier inkluderer robust kontroll og modellbasert prediktiv regulering. Innen politikk og offentlig forvaltning beskriver reguleringsnettverk hvordan lover, institusjoner og interessenter samhandler for å påvirke atferd og praksis, ofte analysert gjennom nettverksanalyse og påvirkningsmålinger.