Referanseverdiene

Referanseverdiene er tallverdier som fungerer som standarder eller referanser for å tolke resultatene av målte parametere. De beskriver hva som anses som normalt eller typisk innenfor en definert gruppe, og gjør det mulig å vurdere om et måleresultat ligger innenfor forventet område eller om det avviker. Referanseverdiene er ikke universelle konstantene; de avhenger av populasjonen som er representert, målemetoden som benyttes, samt konteksten målingen skjer i.

I praksis brukes referanseverdier ofte som referanseintervaller. For helserelaterte målinger beskriver et slikt intervall vanligvis området mellom persentilene 2,5 og 97,5 i en frisk befolkning, og kan være delt opp etter kjønn, alder eller livsfase (for eksempel graviditet). Ved tolkning av laboratorieprøver tar man derfor hensyn til slike stratifikasjoner, og sammenligner pasientens resultat med det relevante intervallet. Vurderingen kan også justeres for preanalytiske forhold og laboratoriets metoder.

Metodisk set velges referanseverdier ofte ved å samle data fra et referansegruppe av friske individer, og deretter beregne intervaller basert på statistiske prinsipper. Dette kan være parametiske eller ikke-parametriske tilnærminger, og robuste metoder brukes for å beskytte mot uteliggere. Antall inkluderte prøver, variasjon i populasjonen og analysemåten påvirker hvor presise og pålitelige verdiene er.

Referanseverdiene brukes i klinisk virksomhet, kvalitetskontroll, toksikologi og miljøanalyser for å gi tolkningsgrunnlag. De må oppdateres regelmessig og harmoniseres der det er mulig, fordi metoder, populasjon og preanalytiske forhold kan endre hva som er normalt. Det er også viktig å skille mellom referanseverdier og beslutningsgrenser (grenseverdier) som konkluderer i vurderinger og handlinger.