referanseintervaller

Referanseintervaller er de intervallene som beskriver forventede verdier for et laboratorieanalytt hos en frisk person eller en normal referansegruppe. De brukes til å tolke testresultater og avgjøre om en verdi ligger innenfor normalt område eller om den indikerer avvik som kan kreve videre utredning.

Et vanlig prinsipp er at referanseintervallene representerer 95-prosents avvik rundt midtpunktet, definert som 2,5- og 97,5-percentilene i en frisk referansepopulasjon. For enkelte analyter og metoder brukes alders- og kjønnsspesifikke intervaller, og i pediatri finnes egne intervaller.

Metoder for å fastsette referanseintervaller inkluderer direkte metoder (høste prøver fra friske individer under kontrollerte forhold) og indirekte datautvinning (analyse av store mengder prøver fra rutinearbeid). Intervallene er ofte spesifikke for analysemetode og instrument, og følger måleenheter og assay-spesifikke referanser.

Viktige nyanser er at variabler som kjønn, alder, graviditet, medisiner og sykdommer kan påvirke verdier. Preanalytiske forhold som prøvetakingsprosedyre, tidspunkt og oppbevaring kan også endre resultatene. Derfor bør laboratorier dokumentere og regelmessig oppdatere sine referanseintervaller og sikre at de er passende for den aktuelle populasjonen og metoden.

Referanseintervaller er ikke entydige diagnostiske grenser; klinisk vurdering bør inkludere pasientens kontekst og andre relevante faktorer for beslutningsprosessen.