tolkningsgrunnlag

Tolkningsgrunnlag er det materialet og de hensynene som en domstol eller annen myndighet bruker når en tekst skal tolkes, for eksempel en lovregel, en kontrakt eller et vedtak. Grunnlaget virker som støtte for å avklare tekstens meningsinnhold og anvendelsesområde, spesielt når teksten er tvetydig, står i skille eller det foreligger behov for å tilpasse tolkningen til øvrige regler og praksis.

De sentrale komponentene i tolkningsgrunnlag inkluderer ordlyd og språklig betydning, kontekst (både innenfor den aktuelle regel og i forhold til andre regler i samme rettsordning), formål eller hensikt med regelen, samt systematikk og sammenheng i rettsordningen. I tillegg inngår relevante kilder som forarbeider til loven, praksis fra domstolene og annen rettsdogmatiske (doktrine) som belyser hvordan regelen har vært tenkt anvendt. I mange rettssystemer brukes forarbeider og annen praksis som del av tolkningsgrunnlaget for å avklare hvor langt lovens formål rekker, men de står alltid i forhold til tekstens klare betydning.

Bruken av tolkningsgrunnlag innebærer at man søker å løse tvetydighet, fylle kunnskapshull og sikre samstemthet i regelverket. Dersom ordlyden er klar og konsekvent, skal tolkningsgrunnlaget ikke overprøve teksten. I norsk rett er forarbeider og praksis vanligvis relevante elementer i tolkningsgrunnlaget, men de må brukes med forsiktighet slik at tolkningen ikke blir annet enn det teksten gir uttrykk for.