Rastløshet

Rastløshet er en tilstand preget av vedvarende uro og en trang til å bevege seg, ofte ledsaget av vansker med å holde seg stille. Tilstanden kan være et symptom på andre tilstander eller et eget problem, og den kan oppstå plutselig eller utvikle seg over tid og påvirke søvn, konsentrasjon og daglig funksjon.

Årsakene er mangfoldige og deles ofte inn i fysiologiske, psykologiske og medikamentrelaterte faktorer. Fysiologiske forhold som hyperthyreose, jernmangel, smerte eller oksygenmangel og enkelte nevrodegenerative sykdommer kan gi rastløshet. Psykiske faktorer som alvorlig angst, stress eller depresjon kan også gi urolighet i kropp og sinn. Medisiner og abstinenser kan utløse rastløshet; akathisia er en kjent bivirkning av visse antipsykotika. Restless legs syndrome (RLS) er en nært beslektet tilstand som gir ubehag og trang til å bevege beina, ofte om kvelden eller natten.

Diagnostikk bygger på beskrivelser av symptomer, varighet og hvordan tilstanden påvirker funksjon, sammen med utelukkelse av andre mulige årsaker. Kliniske vurderinger kan inkludere blodprøver for å avdekke anemi eller jernmangel, vurdering av legemiddelbruk og vurdering av endokrine forhold. Differentialdiagnoser inkluderer angstlidelser, søvnforstyrrelser og delirium.

Behandling retter seg mot underliggende årsak og symptomlindring. Ved medikamentindusert akatisi kan dosejustering eller bytte av medikament være nødvendig; støttende behandling kan inkludere propranolol, benzodiazepiner eller gabapentinoider ved behov. For RLS kan jernbehandling om nødvendig, dopamergiske legemidler og ikke-farmakologiske tiltak være aktuelle. Psykososial støtte, god søvnhygiene og fysisk aktivitet kan være nyttige tillegg.

Prognosen varierer avhengig av årsak og behandling. Mange tilfeller bedres når underliggende forhold håndteres, mens andre kan være langvarige og krevende å behandle.