Pyrometallurgiske

Pyrometallurgiske refererer til pyrometallurgi, grenen av metallurgi som bruker høye temperaturer for å utvinne og raffinere metaller fra malmer, konsentrater eller skrapmateriale. Hovedprosessene inkluderer tørking og oksidasjon (røyking eller roasting), smelting (fusion av malm med reduksjonsmidler for å danne metall og slag), og videre raffinering ved høye temperaturer. Gjennom disse prosessene fjernes uønskede komponenter og metallet blir separert fra andre faser.

De viktigste pyrometallurgiske operasjonene er roasting, som oksiderer sulfider og avgir svovelforbindelser; smelting, som produserer flytende metall og slag ved å bruke reduksjonsmidler som karbon; og matte- eller tullsmelting der metall og ikke-metalliske faser skiller lagvis. Fluxer som kalkstein brukes for å danne slag, som hjelper å rense metallet og stabilisere smeltefasen. Raffinering etter smelting kan innebære ytterligere høytemperaturbehandling for å oppnå ønsket renhet.

Bruksområder og eksempler inkluderer produksjon av jern og stål i høyovner og direct reduced iron-prosesser, samt produksjon av kobber, sink, bly og nikkel gjennom ulike smelte- og raffineringstrinn. Pyrometallurgi spiller også en sentral rolle i resirkulering av metallskrap ved å smelte og separere metaller.

Forholdet til andre disipliner: pyrometallurgi skiller seg fra hydrometallurgi (vannbaserte løsninger) og elektrometallurgi (elektrisk avløp). Miljømessig er prosessene energi- og emisjonsintensive, og moderne anlegg bruker rensing av gasser, energigjenvinning og avfallskontroll for å redusere miljøpåvirkningen.