energigjenvinning

Energigjenvinning er prosessen der energi utvinnes fra avfalls- eller industrirelaterte ressurser ved behandling som forbrenning, biologisk nedbrytning eller termiske prosesser, og senere utnyttes som elektrisitet, varme eller drivstoff. Hovedideen er å hente ut energi i stedet for å lagre eller deponere materiale, og å redusere bruken av fossile brensler.

Metoder og teknologier: Avfallsforbrenning med energigjenvinning anvender forbrenning av restavfall i anlegg hvor den frigjorte varmen brukes til å koke vann og generere damp som driver turbiner. Biogassanlegg utnytter anaerob nedbrytning av organisk materiale til metanholdig biogass som kan brukes til kraft og varme eller raffinering til drivstoff. Gassifisering og pyrolyse omdanner faste materialer til gasser eller oljeprodukter som kan brukes i kraft-, varme- eller industriprosesser.

Anvendelse og regelverk: Energigjenvinning er vanlig i kommunale avfallsbehandlingsanlegg og i industrien som har avfallsstrømmer med lavere verdi for materialgjenvinning. I mange land er energigjenvinning en integrert del av avfallshierarkiet, og reguleres av nasjonale miljø- og energilover samt EU-direktiver som stiller krav til effekt, utslipp og renseteknologi.

Fordeler og utfordringer: Fordeler inkluderer redusert avfallsvolum, reduserte deponikrav og produksjon av energi som reduserer behovet for fossile ressurser. Utfordringer omfatter krav til avansert utslippsrensing, håndtering av avfallskvalitet og høye investeringskostnader, samt offentlige aksept og plassbehov.