Avfallsforbrenning

Avfallsforbrenning er en prosess der avfall bringes til forbrenning i en kontrollert brenningskjel eller ovn ved høye temperaturer. Hovedformålet er å redusere avfallsmengden og volumet, samt å hente ut energi i form av varme og/eller elektrisitet. Prosessen kan inkludere energigjenvinning og varmeproduksjon for fjernvarme eller industrielle prosesser, og er ofte en del av en bredere avfallsbehandling som også omfatter sortering og materialgjenvinning.

De vanligste teknologiene er gratesystemer (moving grate) og fluidiserte senger. Brenselet, ofte restavfall, forbrennes under tilstrekkelig oksygen og med kontroll på temperatur og rese-tid for å sikre fullstendig forbrenning. Røggassen behandles i rensesystemer som fjerner partikler og redusert konsentrasjon av NOx, SOx og organiske skadelige stoffer som dioksiner og furans. Varme fra forbrenningen utnyttes i dampog kraftproduksjon eller fjernvarmesystemer. Modernisering og automatisering av kontrollsystemer bidrar til stabil drift og lavere utslipp.

Avfallsforbrenning genererer avfallstyper som bunnaske og flyveaske. Bunnaske brukes i enkelte byggematerialer etter testing og avkalking av innhold. Flyveaske er ofte klassifisert som farlig avfall på grunn av innhold av tungmetaller og dioksiner og må håndteres og deponeres eller behandles i egne anlegg. Utslippskrav og avfallshåndtering varierer mellom jurisdiksjoner, men moderne anlegg må følge strenge rammer for miljø og sikkerhet.

I miljø- og energisammenheng ses avfallsforbrenning ofte som et verktøy for energiutnyttelse og reduksjon av deponiberg, samtidig som det reiser spørsmål om utslipp, ressursbruk og alternative avfallsminimeringstiltak som foretrekkes i avfallshierarkiet.