høyovner

Høyovner er en type vedfyrt mursteinovn som kjennetegnes av betydelig høyde og god varmeakkumulering. I norsk og nordisk tradisjon er høyovner brukt til baking og oppvarming i gårds- og kjøkkenmiljøer før utviklingen av moderne kjøkkenutstyr.

Oppbygning og drift: En høyovn har vanligvis et brennkammer eller ildrom i bunnen, en varmeakkumulert massetjukkelse av murstein eller stein, og en skorstein eller avtrekkskanal som leder røyken ut. Når ovnen er varm, fjernes flammer og aske, og den varme massen holder baketemperaturen over lengre tid. Bakeoverflaten eller bakrommet ligger i eller over den varme massen, og noen modeller har flere kamre som gir ulike temperatursoner.

Historisk betydning og bruk: Høyovner var vanlige i norske gårder og i små bakerier fra middelalderen og fram til 1800- og tidlig 1900-tall. De gjorde det mulig å bake store mengder brød og kaker samtidig som de oppvarmet rommene. Etter innføring av gass- og elektriske ovner ble høyovnene mindre vanlige, men enkelte bevarte eksempler brukes i kulturminner, museer og i tradisjonell baking.

Variasjon og bevaring: Høyovner finnes i ulike størrelser og utforminger, med forskjeller i høyde, antall kamre og i hvordan varmen lagres. Bevaring og restaurering av høyovner gir innsikt i norsk mat- og boligkultur og i tradisjonelt håndverk.

Se også: mursteinovn, vedfyrt ovn.