Pitsdanning

Pitsdanning, eller pit-dannelse, er en prosess der små, dype hull eller grøfter dannes på overflaten av et materiale, oftest metall, som følge av lokal korrosjon.

Innen materialteknikk refererer pitting til en spesifikk type korrosjon hvor oksidlaget brytes ned i lokale områder, noe som fører til at små pits åpner seg og vokser. Prosessen består av initiering ved mikrodefekter eller forurensning, og videre vekst der miljøet i pitten hindrer fortsatt passivisering.

Viktige faktorer inkluderer kloridkonsentrasjon, pH, temperatur og legeringens sammensetning (for eksempel krom, molybden og nikkel i rustfrie stoffer). Mikrostruktur, korngrenser og inklusjoner, samt overflatefeil og mekanisk spenning, påvirker hvilke områder som blir utsatt for pit-dannelse.

Påvisning gjøres ved visuell inspeksjon og mikroskopi; elektrokjemiske tester som syklisk polarisasjon og måling av pit-potensial gir informasjon om pitens sannsynlighet og motstand mot videre vekst.

Forebygging og kontroll omfatter valg av korrosjonsbestandige legeringer, belegninger og passivering, overvåking og kontroll av kloridinnhold i miljøer, bruk av inhibitorer, samt katodisk beskyttelse der det er aktuelt.

Pitsdanning har stor betydning i industri og infrastruktur. Det er et sentralt problem i skip, rørledninger, vannforsyninger og lagringsbeholdere i kloridholdige miljøer eller områder med oksygen.