kloridkonsentrasjon

Klorkonsetrasjon er mengden kloridioner (Cl−) i en løsning eller prøve og uttrykkes ofte som mg/L eller mmol/L. I naturlige vannmasser er klorid et av de dominerende anionene og stammer fra havvann, nedbør, geologiske kilder og menneskeskapte kilder som veisalt, industriell avrenning og avløp. Klorid påvirker smak og drikkevannskvalitet og har betydning i miljøkjemi og korrosjon av materialer.

Enheter og målemetoder: Vanlige enheter er mg/L (ppm), mmol/L og meq/L. Vanlige metoder for klorid i vann inkluderer argentometrisk titrering (Mohr-metoden) med sølvnitrat og en indikator (kromat), ioneselective elektrode (ISE), fargelimningstester og ionekromatografi. Målinger i sjøvann gir typisk mye høyere verdier enn i ferskvann; klorid i sjøen ligger ofte rundt 19 000 mg/L.

Betydning og standarder: Kloridkonsentrasjon benyttes i overvåkning av drikkevannskvalitet, avløps- og industriprosesser samt korrosjonsovervåkning i byggematerialer og infrastruktur. Mange land har grenseverdier eller estetiske grenser for klorid i drikkevann; en vanlig referanse er rundt 250 mg/L, avhengig av land og anvendelse.

Faktorer og tolkning: Kloridkonsentrasjon påvirkes av kilder som veisalt, avrenning fra jord og avløp, samt naturlige saltkilder i berggrunn. Riktig prøvetaking og bevaring av prøver er viktig, og resultater tolkes ofte i sammenheng med andre parametere som saltholdighet, pH og sulfater.