Personlighetsproblem

Personlighetsproblem, ofte omtalt som en personlighetsforstyrrelse, refererer til et vedvarende mønster av tenkning, følelser og atferd som avviker betydelig fra kulturelle forventninger, er gjennomgripende og lite fleksibelt, og som fører til betydelig personlig, sosial eller yrkesmessig funksjonssvikt. Mønsteret er vanligvis stabilt over tid og manifesterer seg i flere livsområder.

Kriterier og kjennetegn inkluderer at mønsteret begynner typisk i ungdom eller tidlig voksen alder, og at det varer over tid. Det fører ofte til konflikt i relasjoner, problemer i arbeid og vansker med selvbilde. Diagnostisering krever grundig klinisk vurdering og kartlegging av atferdsmønstre over tid.

Klassifisering: Ifølge DSM-5-TR deles personlighetsforstyrrelser inn i tre klynger. Gruppe A inkluderer paranoide, schizoid og schizotypiske personligheter. Gruppe B inkluderer antisosial, borderline, narsissistisk og histrionisk. Gruppe C inkluderer engstelige og fryktbaserte mønstre, blant annet tvangspreget personlighetsforstyrrelse.

Årsaker og utvikling er multifaktorielle, med bidrag fra genetiske forhold, tidlig tilknytning, barndomsfaktorer, miljø og livshendelser. Risiko- og beskyttelsesfaktorer varierer mellom individer, og utviklingen påvirkes av ulike forhold gjennom livet.

Vurdering og behandling innebærer ofte langsiktig psykoterapi. Behandlingsformer som brukes inkluderer dialektisk atferdsterapi (for borderline), kognitiv atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi og schema-terapi. Medikamenter brukes primært for å håndtere komorbide symptomer eller tilstander, ikke som primær behandling av personlighetsforstyrrelsen. Prognosen varierer, men riktig behandling kan bedre fungering og livskvalitet over tid.