personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelse er en gruppe vedvarende mønstre av tenkning, følelser og atferd som avviker vesentlig fra kulturelle forventninger, og som manifesterer seg tidlig i voksenlivet og fører til nedsatt funksjon eller betydelig lidelse for individet og/eller andre. Diagnostikk bygger på kriterier fra ICD-11 eller DSM-5. Et mønster anses som en personlighetsforstyrrelse når det er vedvarende og manifesterer seg i minst to av fire områder: oppfatning og kognisjon, affektivitet, mellommenneskelig fungering eller impulsivitet og kontroll.

Det finnes en bred klassifisering av personlighetsforstyrrelser i tre grupper: Gruppe A består av rar/ekcentrisk atferd (paranoide, schizoid, schizotypisk); Gruppe B inkluderer dramatiske eller emosjonelle forstyrrelser (borderline, narsissistisk, histrionisk, antisocial); Gruppe C omfatter engstelige eller forsiktige mønstre (unngående, avhengig, tvangspreget). Mange pasienter har symptomer som overlapper mellom kategorier, og komorbide psykiske lidelser er vanlig.

Årsaker til personlighetsforstyrrelser er multifaktorielle og inkluderer genetiske sårbarheter, nevrobiologiske faktorer og miljøfaktorer som oppvekst og traumer. Noterbart er den økte risikoen for selvskading og selvmordsforsøk hos enkelte diagnostiske grupper, særlig ved borderline personlighetsforstyrrelse.

Behandling fokuserer primært på psykoterapi: dialektisk atferdsterapi (DBT), mentaliseringsbasert terapi (MBT) og kognitiv atferdsterapi kan være effektive. Medikamenter kan brukes for å behandle komorbide symptomer som depresjon eller angst, men kurerer vanligvis ikke selve personlighetsforstyrrelsen. Prognosen varierer, men bedring i fungering og livskvalitet er mulig med evidensbasert behandling og støttende tiltak.