Pasientidentifikasjon

Pasientidentifikasjon er prosessen der helsepersonell bekrefter en pasients identitet og knytter personen til riktig journal, behandling og legemiddel. Målet er å redusere risikoen for feilmedisinering, feil prosedyre eller feil pasient som følge av identifikasjonsfeil og liknende navn. I praksis brukes et unikt pasientnummer sammen med identifikatorer som fullt navn, fødselsdato og kontaktinformasjon for å identifisere pasienten i journaler og datasystemer. I mange systemer brukes også nasjonale identifikatorer, slike som personnummer, som en komponent i autentisering og identifikasjon, underlagt streng personvernkontroll.

Metodene for identifikasjon inkluderer fysiske armbånd med strekkode eller RFID som skannes i forbindelse med medisinering, prøver og invasive prosedyrer. Elektroniske pasientjournaler gjør det mulig å koble identifikatoren til journalposter, prøveresultater og behandlingshistorikk. Mer avanserte løsninger kan omfatte biometriske kjennetegn og sikre påloggingsrutiner som tilleggssikring.

Prosesser bør inkludere verifikasjonstrinn ved kritiske punkter: ved innleggelse, før enhver intervensjon, ved medisinutdeling og ved overføring mellom avdelinger eller behandlingspunkter. Dette reduserer risiko for feilkobling og feilbehandling.

Utfordringer og risiko inkluderer identitetsforveksling, dupliserte poster, datafeil, språkbarrierer og personvernutfordringer. For å motvirke dette kreves kvalitetskontroll, nøyaktig dataregistrering, tidsriktige oppdateringer, og robuste sikkerhetsrutiner med tilgangskontroll og revisjonsspor.

Regulering og etiske rammer følger personvernregler som GDPR og nasjonale helseforskrifter, som regulerer lagring, tilgang og deling av pasientdata, samt rett til innsyn og beskyttelse av sensitive opplysninger.