Overflaterforurensning

Overflaterforurensning omfatter tilstedeværelse av uønskede forurensninger på flater, slik som arbeidsflater og utstyr. Forurensningen kan være kjemisk, biologisk eller radioaktiv, og nivået varierer fra små restmengder til omfattende kontaminasjon. Kunnskap om overflaterforurensning brukes for å sikre helse, sikkerhet og produktkvalitet.

Årsaker inkluderer lekkasjer fra prosessutstyr, avfallsavsetninger, krysskontaminering mellom produkter, utilstrekkelig rengjøring og miljømessig deposition. Bransjer som helsevesen, matproduksjon og industri er særlig utsatte.

Vanlige typer er kjemisk forurensning (løsemidler, tungmetaller), biologisk forurensning (bakterier, sopp, biofilmer) og i spesialfelt radiaktiv forurensning. Måling skjer ofte med overflateprøver (wipe tests), kontakter eller avtrykk, og resultater uttrykkes i mikrogram per kvadratcentimeter eller CFU/cm2, noen ganger med ATP-måling som hurtigindikator.

Overflatekvalitet påvirker infeksjonsrisiko, produktkvalitet og miljømessig bærekraft. Risiko- og eksponeringsvurderinger brukes til å styre tiltak og prioritering av rengjøring.

Kontroll kombinerer validerte rengjørings- og desinfeksjonsrutiner, riktig kjemikalie og personellpraksis, samt dokumentasjon og avvikshåndtering. Overvåkning av flater og opplæring er sentralt i de fleste systemer.

Regulering og standarder varierer mellom land og bransje, men følger ofte nasjonale eller internasjonale retningslinjer for renhet og håndtering av avfall.