Ordformvariasjon

Ordformvariasjon, eller infleksjon, er variasjonen av en ordform for å uttrykke grammatisk informasjon som kjønn, tall, kasus, tid, aspekt, modus og syntaktisk funksjon. Begrepet gjelder studier av hvordan ord forandres avhengig av setningsposisjon og relasjoner til andre ord, og brukes særlig om språk med rik bøyning.

Hos substantiv påvirker ordformvariasjonen blant annet kjønn, tall og fleksjon av bestemthet i språk som norsk og svensk. Dette forekommer ofte som endelser eller suffikser knyttet til ordet, og i former for entall og flertall samt bestemte former. Verbum bøyer seg etter tid, aspekt, modus, person og tall, og kan inkludere uregelmessige vokal- eller konsonantendringer samt suppletiv bøying. Adjektiver står ofte i samsvar med substantivet de beskriver og kan ha graderingsformer. I språk med kasus‑systemer kan endringer også reflektere kasus og syntaktisk rolle.

mekanismer. Ordfomvariasjon skjer primært gjennom affiksjon (tillegg av endelser eller prefikser), ved stammeendringer (vokal- eller konsonantendringer) og i noen språk gjennom suppletiv bøying der helt forskjellige stammer brukes i ulike former. Ordformer varierer mellom språk og dialekter, og graden av variasjon varierer fra isolerende til fusjonistiske eller agglutinerende språk.

Innen språkvitenskap og anvendt lingvistikk er ordformvariasjon sentralt for grammatikkbeskrivelser, ordbøker og naturlig språk-behandling, hvor riktig analyse av bøyninger er avgjørende for syntaks, morfologi og semantikk.