Ordfomvariasjon

Ordfomvariasjon, eller ordformvariasjon, er et lingvistisk begrep som beskriver hvordan et ord kan endre form for å uttrykke grammatisk funksjon i en setning. Formvarianter kan avhenge av ordklasse og språk, og de gir viktig informasjon om forhold som tid, tall, kjønn eller kasus.

Ordfomvariasjon deles oftast inn i bøyning (inflection) og avledning (derivation). Bøyning omfatter endringer som ikke skaper et nytt ord, men som gjør ordet mer spesifikt i forhold til grammatikk. Eksempler inkluderer verb som viser tid, aspekt og modus, og substantiv eller pronomen som viser tall eller kasus. Avledning innebærer dannelse av nye ord eller ordklasser gjennom affixering, for eksempel å danne adjektiver av substantiver eller å skape avledede former som viser grad eller tilhørighet.

Eksempler: Engelsk har ord som cat → cats (flertall) og child → children (uregelmessig flertall). Verbet to be har ulike former som am, is og are i presens, og was og were i preteritum; partisippet been brukes i perfektum. Adjektiver kan få gradbøyning som big, bigger og biggest. Mange språk kombinerer disse mekanismene på forskjellige måter; noen har omfattende kasus- eller kjønnssystemer, mens andre har enklere bøyningsmønstre.

Betydning: For språkvitenskap, språkopplæring og språksteknologi er kjennskap til ordformvariasjon sentralt. I natur språkprosessering brukes morfologisk analyse til å identifisere lemmer og grammatiske egenskaper, noe som muliggjør bedre tagging, parsing og søk.