Observasjonsdata

Observasjonsdata er data som oppstår gjennom systematisk registrering av fenomener i den virkelige verden, uten aktiv manipulering av forholdene. Dataene fanger hva som observeres under normale forhold og kan være kvantitative målinger eller kvalitative beskrivelser.

Innsamling og kilder: Observasjonsdata kan komme fra sensorer og instrumenter (værstasjoner, satellitter, teleskoper), feltnotater, intervjuer og spørreskjemaer, administrative registre og arkivdokumenter. Hver observasjon har ofte tids- og stedstempel samt kontekstinformasjon som enhet, måleinnstilling og metodespesifikasjoner.

Egenskaper og utfordringer: Dataene har variabel kvalitet og dekker ikke alltid alle relevante fenomener eller tidsperioder. Bias, feilkilder, manglende data og måleusikkerhet er sentrale utfordringer. Metadata og sporbarhet er viktige for å vurdere validitet, reproduserbarhet og brukspotensialet til dataene.

Bruksområder: Observasjonsdata ligger til grunn for epidemiologiske studier, natur- og miljøovervåkning, astronomiske analyser av tidsserier og signaler, samt samfunnsvitenskapelig forskning og kvalitetskontroll i næringslivet. Analysemetoder inkluderer beskrivende statistikk, tidsserieanalyse, modellering og maskinlæring.

Etikk og forvaltning: Innsamling og bruk av observasjonsdata følger etiske standarder og personvernlovgivning. Anonymisering, tilgangskontroll og dokumentasjon av kilde og metode er sentralt for ansvarlig bruk.