Nyreerstatningsterapi

Nyreerstatningsterapi er en samlebetegnelse for behandlinger som erstatter eller støtter nyrefunksjonen hos personer med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, ofte ved endestadium eller akutt nyreinsuffisiens. Hovedmålet er å opprettholde væske-, elektrolytt- og avfallsbalansen samt å forbedre overlevelse og livskvalitet.

Behandlingene omfatter dialyse og nyretransplantasjon. Dialyse fjerner avfallsstoffer og regulerer væskebalansen ved to hovedmetoder: hemodialyse og peritonealdialyse. Hemodialyse utføres vanligvis i dialyseklinikk eller sykehus og bruker en dialysemaskin; pasienten får vanligvis tre behandlinger per uke. Peritonealdialyse bruker peritonealmembranen som filter og kan være kontinuerlig ambulant PD eller automatisert PD.

Nyretransplantasjon er ofte den beste langsiktige behandlingen for mange pasienter. Ved transplantasjon får pasienten en ny nyre fra en levende eller avdød donor. Etter operasjonen må pasienten ta immundempende medisiner for å redusere avstøtning, og langtidsresultatet varierer med faktorer som donorens og pasientens helse.

Valg og start av nyreerstatningsterapi avhenger av kliniske tegn som ubehandlet uremi, hyperkalsemi eller -kalemi, acidose, væskeoverskudd eller symptomer, samt pasientpreferanser. Starttidspunkt og type terapi tas av helsepersonell etter grundig vurdering.

Tilgang og logistikker: HD-tilgang inkluderer arteriovenøs fistel eller kateter; PD krever en PD-kateter i bukhulen. Behandlingene innebærer regelmessig oppfølging, kostholdsendringer og livsstiljusteringer.

Prognose og livskvalitet: RRT-støtte innebærer livsforlengende behandling, og valgene mellom behandlingene påvirker livskvalitet og dagligliv. Tilgjengelighet til transplantasjon og individuell helse spiller en viktig rolle.