Navigationssatellitsystemer

Navigationssatellitsystemer, ofte kalt Global Navigation Satellite Systems (GNSS), er nettverk av satellitter som muliggjør posisjonering, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT) over store geografiske områder. En GNSS-mottaker estimerer brukerens posisjon og tid ved å måle avstandene til flere satellitter og beregne koordinater i et globalt referansesystem.

De viktigste globale GNSS-systemene er GPS (USA), GLONASS (Russland), Galileo (EU) og BeiDou (Kina). Det finnes også regionale systemer som NavIC (India) og QZSS (Japan), samt augmenteringssystemer som WAAS i USA og EGNOS i Europa som forbedrer presisjon og pålitelighet.

Hvordan det fungerer: Satellittene sender tidskoder og navigasjonsdata til mottakeren; mottakeren måler tidsforskjeller og avstander, og kombinerer informasjon fra minst fire satellitter for å beregne 3D-posisjon og tid. Atomklokker i satellitter og i kontrollsegmentet opprettholder synkronisering. Presisjon kan forbedres med teknikker som Real-Time Kinematic (RTK) og Precise Point Positioning (PPP), samt augmenteringssystemer.

Bruksområder og betydning: GNSS er kritisk for veitransport, luftfart, sjøfart, landmåling og geovitenskap, samt for nøyaktig tidssynkronisering i finansielle nettverk, telekommunikasjon og strømnettet.