tidssynkronisering

Tidssynkronisering er prosessen med å sikre at klokker og tidsstempler i et system eller et nettverk holdes i samsvar med hverandre. Dette er viktig for at hendelser kan korreleres riktig, transaksjoner kan ordnes korrekt, og loggfiler kan sammenbindes over ulike maskiner og geografi. God tidssynkronisering spiller særlig rolle i finans, telekommunikasjon, datalagring, vitenskapelige beregninger og distribuerte systemer.

De vanligste metodene omfatter nettverksbaserte protokoller og eksterne tidskilder. Network Time Protocol (NTP) og dets sikre variant SNTP bruker maskinens klokke og nettverkets tidsforsinkelser for å estimere offset og justere klokken over tid. Precision Time Protocol (IEEE 1588, PTP) gir høy presisjon, ofte i mikro- til nanosekund-området, og brukes i systemer som krever streng tidsnøyaktighet. Tidskilder som GPS eller annen GNSS gir utstrakt nøyaktighet ved hjelp av satellittsignaler og PPS-signalet (pulse-per-second). Innenfor enkelte miljøer kan også lokale stratum-kilder og redundante tidkilder kombineres for økt pålitelighet og holdover ved nettverksfeil.

Utfordringer inkluderer nettverkslatens, jitter og feil i tidskilder, samt sikkerhetsaspekter som tidssvindling og spoofing. Konsepter som autentisering av tidssignaler, overvåking av tidsavvik og redundante kilder bidrar til å beskytte tidsgrunnlaget i kritiske systemer. Se også NTP, SNTP og IEEE 1588 for videre lesning.