tidsforskjeller

Tidsforskjeller beskriver forskjellen i klokkeslett mellom to steder eller mellom to tidsreferanser. De oppstår primært på grunn av ulik bruk av tidssoner og av sommertid, men kan også gjelde for forskjeller i tidsnøyaktighet mellom systemer eller i fysikkens forhold.

Den vanligste årsaken er tidssoner. Jordens lengder gir regionale offset til koordinert universaltid (UTC). Norge følger normalt Central European Time (CET) som UTC+1, og skifter til UTC+2 i sommertid (CEST). Andre steder har andre avvik. I praksis måles tidsforskjeller ved å sammenligne UTC-offset eller ved å telle timer og minutter mellom destinasjoner.

Betydning i dagliglivet og i teknikk: tidsforskjeller gjør det nødvendig å planlegge møter og reiser over landegrenser. I IT og kommunikasjon brukes koordinert tid (UTC) og tidsynkroniseringstjenester som NTP for å sikre at servere og logger har riktig tidsstempel, selv når klokkene i ulike land har forskjellig lokal tid.

Relativistiske effekter kan også påvirke tidsforskjeller. Ifølge relativitetsteorien går tiden litt langsommere for et ur som befinner seg i bevegelse, og klokkene påvirkes også av gravitasjonen (tidsdilatasjon). Dette er spesielt viktig i satellittbaserte systemer som GPS, hvor korrigeringer må gjøres for å opprettholde presise tidsstempler.

Historisk har behovet for enhetlig tid drevet utviklingen av tidssoner og standardtid. På midten av 1800-tallet ble jernbaner og handel drivkrefter for å standardisere klokker. I 1884 vedtok International Meridian Conference Greenwich som meridian og la grunnlaget for universell tid og senere Coordinated Universal Time (UTC).