Nanoemulsjoner

Nanoemulsjoner er kolloidale dispersjoner der små dråper av en immiscible væske er fordelt i en annen. Dråpestørrelsen ligger vanligvis i nanometerområdet, ofte mellom 20 og 200 nm. De kan være olje-i-vann (O/W) eller vann-i-olje (W/O) og har ofte et uklart eller halvt gjennomsiktig utseende. Nanoemulsjoner er kinetisk stabile fordi de holdes sammen av et lag av overflateaktive stoffer og ofte en ko-surfaktant, men de er ikke termodynamisk stabile som mikroemulsjoner.

Tilberedning og komponenter: En nanoemulsjon består av en olje- eller lipofil fase, en vannfase og et system av emulgatorer. De dannes ved høy-energi teknikker som høyt trykk-homogenisering, ultralyd eller microfluidisering, eller ved lav-energi metoder som spontan emulsifisering. Valg av olje, emulgator og forholdet mellom dem påvirker stabilitet, dråpe størrelse og løselighet av eventuelle aktive stoffer.

Anvendelser: Innen legemiddel- og kosmetikkindustrien brukes nanoemulsjoner for å forbedre løseligheten og biotilgjengeligheten til fettløselige forbindelser, gi passende teksturer og økt leveranse av aktive ingredienser. De brukes også i mat og kosttilskudd for bedre absorpsjon av næringsstoffer og i jordbruk for effektive plantevernmidler.

Fordeler og utfordringer: Fordeler inkluderer økt oppløselighet, potensiell forbedret leveranse og mulighet for kontrollert frigivelse. Utfordringer inkluderer stabilitets- og lagringskrav, kostnader ved produksjon og behov for grundig toksikologisk evaluering av ingredienser og sporstoffer, samt regulatoriske krav.

Karakterisering: Dråpefordeling måles ofte med dynamisk lysfordelingsmåling (DLS); zeta-potensial vurderer elektrostatisk stabilitet; mikroskopiske teknikker som TEM eller cryo-TEM brukes for visuell bekreftelse. Hydrodynamiske størrelsesfordelinger og viskositet er også viktige for funksjon og anvendelse.