Karakterisering

Karakterisering er prosessen der en person, en rolle eller et fenomen blir kjent for leseren eller tilskueren gjennom hva som blir fremstilt om dem. Innen litteratur og film beskriver den måten en figur blir oppfattet på, inkludert egenskaper, motivasjon og utvikling gjennom historien. Ordet brukes også i vitenskapelig språk for å beskrive egenskaper ved et objekt eller materiale, men i denne artikkelen fokuserer vi på narrative anvendelser.

I litteraturen skilles ofte mellom direkte karakterisering og indirekte karakterisering. Direkte karakterisering gir leseren klare beskrivelser av utseende, personlighet eller bakgrunn. Indirekte karakterisering viser karakteren gjennom handlinger, tale, tanker, reaksjoner hos andre og sosiale forhold. Karakterer kan være hovedpersoner eller bifigurer, og kan være dynamiske (forandrer seg) eller statiske, avrundede eller flate.

Fortellerperspektiv påvirker hvordan karakterene fremstilles og oppfattes, ettersom synsvinkelen bestemmer hvilke opplysninger som kommer til orde og hvor nært leseren kommer til indre liv. Gjennom utviklingsbuer, konflikter og forhold til andre kan karakterene bidra til tema, handling og manusets spenning.

Analyse av karakterisering innebærer å vurdere hvordan egenskaper henger sammen med handling, konflikt og tematikk, samt om framstillingen virker troverdig og funksjonell for verket som helhet.

Hos faglig bruk kan karakterisering omfatte systematisk beskrivelse av egenskaper ved objekter, praksis eller fenomener, ofte ved hjelp av empiriske eller metodiske vurderinger.