NMDAreseptorantagonister

NMDAreseptorantagonister er legemidler som blokkerer NMDA-reseptorer, en subtype av glutamaterge reseptorer i sentralnervesystemet. NMDA-reseptorer er ligandstyrte ionkanaler som åpnes når glutamat binder seg til reseptoren og glycin fungerer som en nødvendig co-agonist. De er viktige for synaptisk plastisitet, læring og excitatorisk signalering. Antagonister kan virke ved å blokkere glutamats binding, påvirke glycin-siden eller hindre kanalstrømmen gjennom reseptoren.

Ulike mekanismer finnes blant NMDAreseptorantagonister. Ketamin er et ikke-kompetitivt kanalblokker som hindrer ionestrømmen i NMDA-reseptoren og gir dissosiativ anestesi. Memantine har lav affinitet og virker som en ikke-kompetitiv kanalblokker, noe som gir bedre toleranse ved normalt glutamatnivå. Dextrometorfan (hostemedisin) og amantadin (anlegg for Parkinsons sykdom og antiviral bruk) har også NMDA-antagonistisk virkning. Memantine er spesielt godkjent for symptomatisk behandling av moderat til alvorlig Alzheimers sykdom.

Medisinske bruksområder varierer med molekyl og indikasjon. Ketamin brukes som anestesi og ved akutt smertebehandling, og har også blitt benyttet i behandling av behandlingsresistent depresjon under kontrollerte forhold. Memantine er indikert ved Alzheimers sykdom for å bremse kognitiv forverring. Amantadin brukes i Parkinsons sykdom for å dempe dyskinesi og har antivirale egenskaper. Dextrometorfan brukes primært som hostemedisin, men kan ha NMDA-antagonistiske effekter som har blitt studert i andre sammenhenger.

Bivirkninger og forholdsregler varierer mellom legemidlene. Ketamin kan forårsake hallusinasjoner, dissosiasjon, kognitiv påvirkning, økt blodtrykk og i noen tilfeller respiratorisk påvirkning, særlig ved høyere doser eller kombinasjon med andre CNS-depresiva. Memantine og andre har ofte en bedre toleranseprofil, men kan gi svimmelhet, forvirring eller døsighet. Bruk av NMDA-antagonister krever medisinsk oppfølging, særlig hos eldre, ved psykosehistorie, eller ved samtidig bruk av andre sentrale legemidler.