NMDAreseptorer

NMDAreseptorer er en gruppe ionotrope glutamaterge reseptorer som fungerer som ligandstyrte jonekanaler i sentralnervesystemet. De aktiveres av glutamat og co-agonisten glycin (eller D-serin) og tillater innstrømning av Ca2+, Na+ samt utstrømning av K+. Mg2+-blokaden ved hvile hindrer kanalen fra å åpnes, og blokkaden fjernes ved depolarisering av membranen.

Strukturen er vanligvis tetramerisk og består av NR1-subenheter sammen med NR2- eller NR3-subenheter. NR1 er essensiell for reseptorens funksjon, mens NR2- og NR3-subenheter modulerer kinetikk og ligandbinding. Glutamat binder hovedsakelig til NR2, mens glycin (også D-serin) binder til NR1 som ko-agonist. Reseptoren finnes i postsynaptiske membraner ved excitatoriske synapser i hjerne og ryggmarg.

Funksjon og betydning: NMDAreseptorer bidrar til synaptisk plastisitet og læring gjennom kalsiumavhengig signalering som aktiverer flere sekundære budbringere. De er viktige for utvikling og synaptogenese, og de spiller en nøkkelrolle i langvarig potensiering (LTP) og styrking av synaptiske forbindelser.

Farmakologi og regulering: Mg2+-blokaden gir reseptoren høy spenningsavhengighet. Ko-agonister som glycin og D-serin er nødvendige for full aktivering sammen med glutamat. Antagonister som ketamin, MK-801 og memantine blokkerer reseptoren og brukes i forskning og kliniske situasjoner; AP5 brukes som forskningsverktøy.

Klinisk relevans: Overaktivering kan bidra til excitotoksisk skade ved slag og iskemiske tilstander. Redusert NMDA-funksjon er blitt koblet til schizofreni og andre psykiatriske tilstander, og reseptorene er mål for nevroprotektive og kognitivt rettede behandlinger.