Måleprosessen

Måleprosessen er den systematiske aktiviteten som brukes for å skaffe pålitelige måleresultater av en gitt egenskap ved et objekt eller fenomen. Den omfatter planlegging, innsamling og analyse av data, samt rapportering og evaluering av resultater, med fokus på nøyaktighet og sporbarhet.

De vanligste fasene er planlegging, valg av målemetode og instrument, kalibrering og kontroll av miljøforhold, innsamling av data under kontrollerte forhold, og behandling og dokumentasjon av resultatene. Under planleggingen defineres hva som skal måles, akseptable feilmarginer og betingelser for målingen. Instrumenter kalibreres mot referansestandarder, og faktorer som temperatur, trykk og fuktighet registreres for å redusere usikkerhet. Måledata samles ofte gjennom repeterte oppsett for å vurdere repetérbarhet og reproduksjon.

Usikkerhet er en sentral del av prosessen og beskriver spredningen i et måleresultat som følge av ulike bidrag, inkludert instrument, miljø, operatør og prøvemateriale. Usikkerheten estimeres ofte i samsvar med anerkjente metoder og uttrykkes som et konfidensintervall eller standard usikkerhet, og resultatene oppgis gjerne med tilhørende usikkerhetsmål. Sporbarhet betyr at måleresultatene kan kobles tilbake til nasjonale eller internasjonale referansestandarder gjennom dokumenterte kjeder av kalibreringer.

Standarder og rammer gir krav til kompetanse, prosedyrer og sporbarhet. Vanlige referanser er ISO/IEC 17025 og ISO 9001, samt nasjonale normer. Måleprosessen brukes i industri, forskning, helsevesen og miljøovervåking, og er viktig for kvalitetskontroll og beslutningsgrunnlag. Se også kalibrering, usikkerhet i måling, sporbarhet, målemetoder, MSA og GUM.