Mikroskoperteknikk

Mikroskoperteknikk er et fagfelt som omfatter teknikker og metoder for å oppnå bilder og data fra små strukturer ved hjelp av ulike typer mikroskop. Forskning og diagnostikk innen biologi, medisin og materialvitenskap bygger på systematisk prøvehåndtering, prøverforberedelse, innstilling av instrumenter og tolkning av bilder.

Lysmikroskopi er grunntypen i feltet og bruker synlig lys og optiske linser til avbildning. For å forbedre kontrast brukes ofte farging eller kontrastmetoder som fasekontrast og differensial interferens-kontrast (DIC, også kjent som Nomarski-kontrast). Fluorescensmikroskopi markerer spesifikke komponenter medfluoroforer og tillater høy spesifisitet. Konfokal mikroskopi gir skarpere bilder i z-retning og letter oppbygging av tredimensjonale rekonstruksjoner. Avanserte teknikker innen lysmikroskopi inkluderer superoppløsningsteknikker som utvider den teoretiske oppløsningen.

Elektronmikroskopi erstatter lys med elektroner og gir betydelig høyere oppløsning. Skanningselektronmikroskopi (SEM) avbilder overflateegenskaper, mens transmisjonselektronmikroskopi (TEM) undersøker indre struktur i tynne prøver. Krio-elektronmikroskopi (cryo-EM) tillater bevarte prøver i hydrated tilstand. For alle elektronmikroskopiteknikker er prøveforberedelse kritisk og kan involvere fiksering, dehydrering, impregnering og metalliske belegninger eller fryseprøving ved cryo-metoder.

Prøveforberedelse og kvalitetssikring er sentralt. Standardprosedyrer inkluderer kalibrering av innstillinger, bruk av kontrollprøver og dokumentasjon av prøvens tilstand. Anvendelser omfatter grunnforskning i cellebiologi, diagnostikk i medisin og karakterisering av materialer og nanostrukturer i materialvitenskap.